Sandviken - urban legend

Egentlig hadde jeg tenkt at neste post skulle være neste del av NiN føljetongen (den er snart ferdigskrevet!), men jeg måtte bare skrive dette innlegget
Det viser seg nemlig at det igjen har rømt noen Sandviken. Eller… igjen og igjen… hva vet egentlig jeg? Det er ikke slik at jeg har fulgt så nøye med på det før jeg flyttet til Bergen (faktisk rett ved Sandviken :P), men grunnen til at jeg sier igjen er at min kjære har blitt skremt av det jeg vil kalle en urban legend. Selvsagt kan det være sant - det bare høres litt tvilsomt ut.
Historien begynner klassisk; en venninne av henne, har en venninne som kjenner en som kjenner hun det hendte med.
Det var en jente som nettopp hadde flyttet til Bergen. Hun bodde alene. En dag da hun hadde vært ute, så hun at fatet fra middagen var på kjøkkenbenken, og ikke på bordet. Hun undret seg litt over det, siden hun mente å ha satt fra seg fatet på bordet. Det samme hendte neste dag, så dagen etter, satte hun fra seg fatet på bordet, og skrev en lapp til seg selv, “jeg satte fatet på bordet”. Selvsagt var fatet flyttet på, så jenta kom seg ut av hybelen, og tilkalte politiet. Da politiet gikk gjennom hybelen, fant de en kvinne under senga hennes som hadde rømt fra Sandviken, og ligget under senga hennes i tre døgn mens hun sov (creepy! :P).
Dette har selvsagt skremt vettet av kjæresten min, så hver eneste dag går hun og sjekker alle rom, og under senga. Denne frykten medfører også at hun ikke tør være alene i leiligheten, som i og for seg kan være ganske plagsomt for meg (det hjelper jo ikke akkurat at vi bor rett ved sykehuset heller). Forøvrig er senga vår så lav at ingen av oss klarer å komme oss under den, men den må sjekkes uansett. Hver eneste kveld.
Er det noen som kan bekrefte/avkrefte denne vandrehistorien?

(får håpe at hun ikke leser bt i påsken nå da :P)

***
Nå har de visst funnet fyren…