På topp på ratix!

Akkurat nå troner jeg øverst på ratix sin sekundliste over blogger
Dette er på grunn av denne posten, så da er det egentlig ikke så mye å skryte av allikevel, men det er jo gøy også da (men det sier vel mye om hva nordmenn ønsker å lese?)
Jeg syns jeg burde få lov å skryte litt iallefall (selv om jeg har skrytt litt allerede en gang idag)

Og vi har lært: Vil du ha mange treff på bloggen, bruk “porno” i tittelen og link til Dagbladet

Kanskje en dag gir en av mine vanlige poster også dette resultatet?

It’s been a bad day… eller? :)

Jeg var egentlig sugen på å skrive enda en sippesurepost idag ettersom dagen har vært en av de dårlige, men når jeg kom hjem nå var det litt kommentarer rundt omkring som gjorde meg glad, så da var det plutselig ikke nødvendig lenger
Jeg tror det var lurt å opprette denne bloggen (rett nok gjelder det ikke nødvendigvis kommentarer på min blogg, og heller ikke nye kommentarer nødvendigvis, men meg om det )
Og som om ikke det var nok, så fant jeg ut at jeg har fri alle tirsdager resten av året!

K: Jeg var såvidt innom Kvarteret, men det ble ingen kaffe. Jeg hadde prestert å glemme pengene mine hjemme, og jeg så ikke noe til gratiskaffe-baristaen heller - if you catch my drift
Nice place though, må nok innom der igjen

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Er det ikke vakkert?

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Kaizers-porno? ;)

Minner ikke dette veldig om Kaizers Orchestra-porno?

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Flytande Bjørn

Jeg kom tilfeldigvis over en gammel novelle jeg skrev (mener det var på ungdomsskolen, men skal ikke si noe for sikkert). Denne er som vanlig basert på en sang (10 poeng til den som klarer å gjette hvilken!), nesten i for stor grad, men det får nå briste eller bære… 5+ høstet denne inn, men den er sikkert full av skrivefeil og slikt, men jeg gidder ikke lese gjennom den for å sjekke
Oh! Før jeg glemmer det, novellen er ikke basert på den sangen som sitatet er hentet fra!
Og dette blir vel det første jeg poster på Norsk (ikke bokmål altså) her på bloggen!

Flytande Bjørn

“I saw you coming

But I heard not a thing

A mistake not to listen

But I knew where you’d been”

Dei et deg levande. Myggane. Vi er alle bare mat, som ikkje er død enno. Myggane som lever langs ”bjørnen”. Det er det eg kallar ho. Elva eg bur ved. Ho er ein flytande bjørn. Eg bur under brua, der alle kan sjå ned på meg. Det er litt symbolsk synes eg. Dei gjer jo det uansett kvar eg bor.

Eg pratar med alle som vil. Eg likar å prate. Her under brua har eg ein liten radio. Det er viktig å følje med i tida om du skal prate med skikkelig folk. Det er ikkje ein ting som går meg forbi. Ran i Tønsberg, drap i Oslo, terror, krig, død. Eg undrar meg av og til på kvifor eg orkar å følje med, det er eigentleg ikkje verdt å bruke tid på. Men kva elles skal eg bruka tida mi på?

Det er ein journalist som av og til går forbi og kastar ned nokre batteri til meg, slik at eg kan høre nokre timar til på radioen. Han tykkjer synd på meg, gamle galne jævelen under brua. Eg likar å prate med han, han må også følje med, men han brukar ikkje radio, han brukar internettet som han seier. Eg veit ikkje heilt kva det er for noko, men det er vist fantastisk! Eg føretrekkjer radioen min. Den er trygg og god. Alt som er trygt er godt.

Over hovudet på meg susar bilane forbi. Små robotar som gjer det same om og om igjen. Skuggar av det som kunne ha vore gode meiningsfylte liv. I staden har dei vorte borte. Dei er ikkje menneske lenger. Menneskerasen er utdøydd. No er det berre kjas og mas, dag ut og dag inn, og heile gjengen sit framfor ein skjerm den tida dei er vakne. Eg har til og med høyrt at dei ser på tv i bilane sine! Maken! Nei, eg er glad eg helde meg her, under brua.

Eg har budd under brua her i omtrent 20 år. Snart vil eg nok svinne gen. Den flytande bjørnen vil meg nok taka i år. Eg kan føle det på meg. Dette vil verte den siste vinteren eg får oppleve.

Eg likar vinteren. Eg likar mørkret. Eg held meg helst i mørkret, fordi då verker ”den lyse sia” så mykje vakrare for meg enn det den gjer for dei som lev i den. Graset er alltid grønare på den andre sia som dei seier. Ein må berre innfinna seg i at den mørke sia finnes, så eg velje å vera i mørkret og begjæra lyset, i staden for å vera i den lyse og begjæra mørkret.

Eg vil ha noko fint å døy for, slik at livet mitt vil verte vakkert. Livet til eit menneske vert alltid mykje vakrare om det har hatt ein meining. Det er vanskeleg å finne ein meining her i denne verda. Her verker alle liv meiningslause. Det er ingen som døyr ein nobel død lenger. Det finnast ingen heltar lengre. Eg vil vera ein helt. Eg skal verte den siste helten. Det siste menneskje som skal døy ein nobel heltedød.

Dei tykkjer ikkje noko om meg. Dei som går på brua. For dei er eg eit troll under brua. Ikkje ein komande helt. Eit troll dei helst skulle ha sett slukt av den mørke elva. Slukt av det ekta trollet. Det som ingen kan sjå. Eg seier det heile tida. Pass dykk for elva. Ho er ein bjørn. Ho søv om vinteren, men om sumaren vert ho livsfarleg, ho gjer alt ho kan for å ta einkvar som nærmar seg ho. Eg seier det heila tida, men ingen høyrer. Eg lagar ein song. Ein song til dei døve. Pass deg for elva sa eg, men han høyrde ikkje etter. Aldri skal dei høyre etter! Jævla drittunge! Det var hannes feil! Ikkje min! Eg kan ikkje klandras!

Ein helsikkes jævelunge var han! Høyrde aldri etter på kva eg sa! Pass deg for elva! Men du vesle. Du er ein god gut!

Eg vart ståande og sjå på den gamle mannen under brua. Han prata til ein stein med litt raudmåling på. Tidlegare i uka hadde han prata til noko som likna på ei teltstang. Han verka tynn. Ikkje tynn i kroppen, men i sjela, han verka sliten. ”Kva i helvete er det du glor på?” Skreik han plutseleg til og kasta ein stein i vatnet. ”Helsikes jævelunge!”

Det var ein sørgjeleg historie sa folk. Historia hannes. For omtrent 20 år sidan, hadde han og sonen gått langs elvekanten, ikkje av nokon spesiell grunn, dei berre gjekk der, ein klår haustdag i september. Dei skulle prøve å kryssa elva ved å hoppa på steinane som stakk opp sidan elva ikkje var så stor på hausten. Ungen datt i elva og kom aldri opp igjen. Etter det gjekk det nedanom og under med faren og.

”Skal du ta meg i kveld? Så kom å ta meg då! Kom å ta meg! Eg er her! Eg ventar! Eg har god tid!” han sto og hylte medan han hoppa opp og ned i vatnet. Han verka alltid verre når det var folk i nærleiken. Det var dei som påstod han bare spelte, at alt saman berre var eit skodespel for å få oppmerksomheit. ”Han kjem i kveld! Ja, det skal eg seie deg, han kjem i kveld.” Stakkars galne gamle jævelen. Så lenge eg kan hugse har han ropt det.

”Hei! Du skal vel ha batteria dine i dag og kan eg tenkje meg?” Eg veit ikkje kvifor, men eg likar den gamle mannen. Det er eg som har gjeve han den gamle radioen han sit med der nede, og eit par gonger i veka gjev eg han nokre batteri. ”Ja, må følje med veit du. Ein må følje me i tida skal ein prate med skikkeleg folk. Du har vel ikkje tilfeldigvis sett sonen min vel? Han forsvann for meg her i dag tidlig.” Det var denne delen av samtalane som førte til at folk trudde han spela. Kvar gong han prata med nokon spurde han om det. ”Nei, eg har nok ikkje sett han i dag, du.” Det verka for utruleg for folk at det ikkje hadde trengt skikkeleg inn at sonen hannes var død.

”Du må passa deg for elva. Ho er farleg no og. Alle trur ho er ufarleg no på hausten. Ungane fer å spring på steinane, medan foreldra deira sit framfor denna skjermen. I bilen til og med har eg høyrt!” Han snudde seg ned og ropa til steinen. ”Galskap ikkje sant?” Eg svara han ikkje. ”Eg får kome meg vidare”, sa eg, og gjekk vidare. ”Pass deg for elva!” høyrte eg han rope etter meg. ”Pass deg for bjørnen”

Neste dag då eg gjekk forbi var han der ikkje lengre. Ingen visste kvar han hadde vorte utav, og litt seinare på dagen gjekk eg ned under brua for å sjå etter han. Eg fann ingenting der. Nokre dagar seinare gjekk eg ovre brua igjen, då gjekk eg forbi ein far og sonen hans. Faren sa til sonen at han måtte passa seg for elva, sidan ein mann hadde drukna der berre for nokre dagar sidan. Songen var endelig høyrbar for alle.

“Where do we go now?”

I morgen blir jeg mer eller mindre kastet ut av leiligheten. Hvorfor? Jo, fordi min kjære skal ha filmkveld med en venninne, og da skal jeg helst ikke være til stede.
Egentlig er dette helt greit for meg da jeg får tid til å lese o.l., men jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg fra 17-21 (kanskje enda lenger). Lesesalen er jo ett alternativ, men så er jeg ikke så sugen på å sitte der hele dagen/kvelden. Jeg kommer garantert til å få et kaffebehov, så det ideelle hadde vært en rolig kafé der jeg kan sitte for meg selv og lese, eventuelt sitte med dataen.
Egentlig er det en ypperlig anledning til å ta fatt på A Song Of Fire And Ice-serien, men jeg aner altså ikke hvor jeg skal gjøre av meg.
Finnes det en rolig kafé der jeg kan sitte i fred, der det ikke er et sinnssykt støynivå og kaffen er god og ikke for dyr?

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

I want you bleeders - medietilsynet burde skjerpe seg!

Det er relativt sjeldent jeg bruker penger på kino, men det er én film jeg har gledet meg til å se der; nemlig Sweeney Todd - The Demon Barber Of Fleet Street!
Denne hadde jeg lastet ned for lenge siden og jeg har sett den flere ganger, men jeg syns at en så storslagen film fortjener skikkelig surround og stort bilde
Musikaler er egentlig ikke min greie i det hele tatt, og bortsett fra en og annen Disney-film i mine yngre dager, har jeg skydd det som pesten. Men! denne måtte jeg bare laste ned da jeg fikk nyss om den, Tim Burton og Johnny Depp er store favoritter og alltid verdt å få med seg. Og de skuffer absolutt ikke! Rett nok tar det litt tid å venne seg til at de synger hele tiden, og scenene med Anthony blir litt ‘flaue’ (spesielt begynnelsen!), men i det store og hele er det en fantastisk film, og musikken er overraskende fengende! Dessuten gjør Depp en fantastisk rolle som Sweeney. Makan til god skuespiller skal du lete lenge etter! De andre som er “kjente” skuespillere gjør også rollene sine meget bra. Kanskje de jeg liker dårligst vokalmessig, er bi-rollene som er ganske tydelig sangere som er hentet inn. En ting som irriterer som ganske mye med dem er den overdrevne bruken av vibrator (eller hva det heter) på stemmen.
Selvsagt blir det litt teatralsk, men så er jo filmen basert på en brodway-musikal, så det er vel ikke til å unngå. Sacha Baron Cohen (Ali-G, Borat) har også en liten rolle som han gjør overraskende bra. Jeg er ingen stor tilhenger av hans tidligere roller (spesielt Borat falt i dårlig jord), men denne taklet han meget bra.
Jeg fant på youtube et klipp av det som kanskje er favorittscenen min fra filmen. Dette i stor grad på grunn av Johnny Depps fantastiske prestasjoner. Sangen heter Epiphany, og jeg mener å huske at de viste deler av denne på påskenøttene i år (de var ute etter navnet på skuespilleren - “Depp”). Det er også her sitatet i tittelen er hentet fra.
Klippet inneholder kanskje noen spoilers - you are warned! (Det kommer også en spoiler i et bilde lenger ned!)

[Videoen er fjernet fra youtube på grunn av copyright...]

Sweeney Todd er en ganske blodig musikal, og min kjære som er hele 21 år (jaja, hele og hele… hun er over 18 iallefall) satt flere ganger underveis i filmen og vred på seg av vemmelse når struper temmelig grafisk ble kuttet over. Jeg så også en gjeng med jenter som satt foran meg som, for å si det slik, ikke var særlig begeistret over alt blodet. Disse var heller ikke helt unge. Jeg var oppriktig talt sjokkert da jeg fant ut at filmen ikke hadde mer enn 15 års aldersgrense, som i praksis vil si at barn helt ned til 12 år kan se filmen med følge av en voksen. Det er heller ikke et usannsynlig scenario ettersom mange i den aldersgruppen er helt på knærne for Johnny Depp, særlig etter suksessen til Pirates Of The Caribbean filmene.
Jeg kan rett og slett ikke forstå at noen ville tillate å la barnet sitt se den slags til dels groteske drap som skjer i denne filmen. Nå plager det ikke meg, men jeg vil si uten tvil at denne filmen skulle hatt 18 års aldersgrense. Dette er ikke noe for en 15 åring. Nå er det sikker mange som vil være uenige med meg på dette punktet, men ettersom vi her i Norge ikke har noen absolutt grense ved 15 år, burde denne så definitivt hatt 18 år. Slike bestialske drap som man ganske tydelig får se (altså, det blir ikke kamuflert på noen som helst måte - man ser strupen bli kuttet over og blodet fosse) i filmen kan rett og slett gi varige mén for en 12 åring (og jeg har lyst å gå så langt at spesielt jenter kan bli påvirket av dette i lengre tid). Det virker på meg som om medietilsynet rett og slett er blitt kjøpt og betalt når de skulle sette denne grensen!
På sidene sine grunngir de grensen slik:

“Denne musikalen om en blodtørstig og hevnlysten barberer, inneholder detaljerte og blodige skildringer av personer som får strupen kuttet over. Filmen har en tydelig stilisert form og foregår innenfor et urealistisk univers, og det antas derfor at den ikke vil virke skremmede på 15-åringer.“

Greit nok, dette foregår i et typisk stilisert Tim Burton-univers, men enten man liker det eller ei; en strupe som blir kuttet over er en strupe som blir kuttet over, enten det blir fremstilt i vår tid eller ikke! Dessuten så blir alle strupene kuttet i det lille rommet til Sweeney, og der kommer det ikke frem i samme grad som andre steder at dette er et urealistisk univers. (Nå er det nå heller ikke SÅ urealistisk - det er jo en stilisert versjon av 1800-tallet)
Jeg har prøvd å ta et screenshot fra filmen for å illustrere hva jeg mener. Det ble ikke så veldig bra, men jeg tror det skal være nok for å få frem poenget mitt uansett.

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Og så…

var jeg endelig ferdig!

Fokus nå!

I morgen er det igjen frist på en innlevering, og tradisjon tro så skriver jeg et innlegg her i stedet for å jobbe.
Oppgaven denne gangen er:

Gi en analyse av Arne Garborgs “Hanna Winsnes’ kogebok” i sammenlikning med Virgina Woolfs ”Professions for Women”, og diskuter med vekt på likheter og ulikheter de essayistiske trekkene du finner i tekstene.

Dette er så definitivt ikke min greie, og i likhet med sist gang det var oppgaveinnlevering, får jeg en vannvittig trang til å bare drite i hele greia, ettersom løpet på universitetet da endelig ville vært kjørt, og jeg kunne endelig slappet av!
Men neida, så sitter jeg nok en gang med en lang natt foran meg, med vilje og konsentrasjon på omtrent 0 %.
Kanskje det verste med å gå på litteraturstudier er at jeg absolutt ikke interesserer meg for det jeg holder på med, og da er det så lett å bare gi blaffen. Følge modellen til fadderen min fra fadderuken “daffing og skippertak” (rett nok er dette en gammel favoritt også)
Problemet mitt nå, er at jeg ikke en gang like før fristen klarer å ta meg sammen. Det blir bare til at jeg surfer på diverse blogger eller glor på Facebook. Det blir vel som sist gang til at jeg fullfører greia i morgen tidlig eller noe, men problemet med det er jo at jeg etterhvert blir så grøt i hodet utover natten, at det jeg skriver begynner å minne om hodet mitt.
Rett nok skal jeg bare få “godkjent” denne oppgaven, og den skal egentlig bare være et utkast, men til og med noe så elementært blir for mye å konsentrere seg om akkurat nå.

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før på bloggen, men grunnen til at jeg går på litteraturstudier, er ikke egentlig at jeg har så stort interesse av temaet (altså, jeg leser en del bøker, men ikke av det slaget som leses der [Homer, Dante, Vergil osv. osv.]), men at jeg fylte på en del ting på søkerlisten som jeg tenkte jeg kunne klare å komme meg igjennom slik at jeg fikk studiepoeng og studielån. Litteraturstudier var nr. 6 på listen min. Ikke akkurat det jeg hadde mest lyst til altså…
Men nok om det.
På tide å fokusere litt her igjen og finne frem de nødvendige oppgaveskrivingshjelpemidlene:

• MASSE kaffe [Check]
• Skruf sterk [Che... NOOOOO!]
• NIN - Ghosts & annen instrumental musikk [Check & Check]
• Akkurat nok irritasjon over oppgaven til at jeg klarer å skrive på det grunnlag at jeg vil bare bli ferdig med hele dritten… [Vi får se]

Bah… nå skriver jeg visst bare for å slippe å skrive…
Jeg gir meg nå, men hvis noen har lyst å komme med kloke ord, så kan du lese “Professions for women” her

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen

Gardiner?

Hun: Du! Se her då! De selge ei og ei gardin!
Meg: Jasså…
Hun: Kem i all verden kjøpe bare ei gardin? Ka ska ein me bare ei liksom?
Meg: Kanskje de selge det til rike menn som har kjøpt seg et grisedyrt maleri som ikkje må få for mye dagslys på seg, og derfor trenge ei gardin til å ha foran?
Hun: Dust…
Meg: Ka?
……