Nine Inch Nails - 1

Ettersom jeg har fulgt med på Radiohode sin meget gode føljetong om David Bowie (1, 2, 3, 4, 5, 6, 7), tenkte jeg at jeg skulle prøve å ta en liknende serie om Nine Inch Nails. NiИ har nemlig vært på turné med Bowie, men det skal jeg komme tilbake til.
Nine Inch Nails er et relativt nyoppdaget band for min del, jeg er ikke helt sikker, men jeg mener å huske at mitt første møte med dem var da jeg kom over “The Hand That Feeds” fra With_Teeth. Etter det har det bare ballet på seg, og jeg er nå mer eller mindre frelst!
Såh - over til saken:

En ting jeg vil slå fast med en gang - Nine Inch Nails er Trent Reznor - eller Michael Trent Reznor som er hans fulle navn. Født 17. mai i 1965, og det eneste faste medlemmet i NiИ, andre bandmedlemmer har mer eller mindre blitt byttet ut etter hver turné, og de har ikke hatt noe med selve albumprosessen å gjøre.

Som liten spilte Trent både piano, saksofon og tuba, og var med i både korps og jazzband. På begynnelsen av 80-tallet spilte han i flere synthpop-band (henholdsvis; Option 30, The Innocent og Exotic Birds), disse har jeg ikke noen videre kjennskap til, men på youtube ligger det et nyhetsklipp der Trent og en annen fra gruppen Exotic Birds Snakker om “den nye” måten å skape musikk på - nemlig med datamaskiner. Snurr film!

Sammen med Frank Vale fra Exotic Birds og Mark Addams opptrer Reznor som det fiktive bandet The Problems i filmen Light Of Day (med bl.a. Michael J. Fox), og det markerer mer eller mindre slutten på Exotic Birds. Dette var da altså i 1987.
Trent gikk videre, og ble… vaktmester og assistent hos Right Track Studios (nå Midtown Recording). Han fikk til slutt overtalt eieren Bart Koster (hah!) til å få lov å bruke studioet da det ikke var i bruk, som var mest på nattestid, og han begynte da å ta opp flere demoer. Mange av disse endte til slutt opp på det som skulle bli Nine Inch Nails første album - Pretty Hate Machine, men noen av disse demoene ble også gitt ut i 1994 som bootleg-albumet Purest Feeling,da i form av demoer, og ikke ferdigmiksede sanger. Om Purest Feeling, kan man vel si at Nine Inch Nails’ sound ikke var helt på plass enda, og det har et mye mer, av mangel på bedre uttrykk, positivt lydbilde en hva som skulle komme på Pretty Hate Machine.

Pretty Hate Machine-perioden kommer neste gang, men jeg avslutter med videoen til den første singelen som ble gitt ut i forkant av albumet: “Head Like A Hole”

Og helt til slutt, et sitat fra Bart Koster:
“[He was] so focused in everything he [did]. When that guy waxed the floor, it looked great!”

Del 2

Del 3

Del 4

Kommentarer til dette innlegget finner du her på gamlebloggen