The Fun Machine Took A Shit! And Died

Jeg har nå kommet hjem fra juleferie hjemme, kom vel faktisk tilbake på fredag, men det har vert så mye stress de siste dagene, så jeg har ikke egentlig hatt energi til å poste noen innlegg. I kortversjon; de siste dagene har vert bedritne! (ojoj, nå kommer dialekta til her gitt!)

På fredag begynte jeg på den nesten fire timer lange kjøreturen hjemmefra til Bergen. Jeg er ikke spesielt glad i kjøre egentlig, og jeg hadde prestert å legge fra meg alle cdene fra bilen på vorspiel noen dager tidligere, så det hele hadde en dårlig start. Omtrent halvveis på turen skjedde noe som virkelig inn på meg. Midt i veien lå det en katt. Noen hadde tydeligvis kjørt på stakkaren og bare etterlatt ham der! Jeg syns at det var tragisk at noen kan gjøre det, så jeg stoppet selvfølgelig bilen og gikk for å se om den fortsatt var i live. Det var den ikke. Av en eller annen grunn gikk det veldig inn på meg, jeg føler på en eller annen måte mer sympati for dyr ofte enn for mennesker. Synet av den der den lå, men en stripe blod fra hodet og munnen åpen, det var bare ubeskrivelig vondt. Da jeg tok i den, var den faktisk fortsatt varm, som egentlig bare gjorde det verre. Jeg visste ikke egentlig helt hva jeg skulle gjøre, så jeg bare flyttet den fra veien slik at ingen flere kjørte over den. Hele resten av den kjøreturen var bildet av katten fastbrent i hodet mitt. Jeg husker egentlig svært lite av hele turen, den går mer som en tåke i hodet mitt. Kanskje det aller verste er at mens jeg var å flyttet på pusen, så kjørte det mange biler forbi som helt garantert trodde at det var jeg som hadde drept den, hvilket det så definitivt ikke var! Stakkars Pusen! For å ikke nevne eieren som kanskje fortsatt går å venter…! *sukk*

Har hadde de fleste kanskje syns at det var nok dritt for en dag, men den gang ei. Karmagudene var virkelig imot meg den dagen. Som om det ikke var tilstrekkelig at jeg hadde vert syk i en uke og måtte holde meg hjemme alene hele nyttårsaften!
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før her på bloggen, tror iallefall ikke det ettersom jeg hadde tenkt å skrive et lengre innlegg for å introdusere det… uansett, jeg har tre akvarium som jeg er veldig glad i. Noen syns kanskje det er litt sært å være glad i fisk på den måten, men ettersom jeg er allergisk mot det meste som lever, både planter og dyr, er akvarier det nærmeste jeg noensinne har kommet et kjæledyr, og derfor har jeg et sterkt bånd til dem. (fyi: akvarier kan stå ganske lenge uten tilsyn og mat, så juleferien var i teorien virkelig ikke noe problem… unless….)
Deg jeg endelig kom meg inn døren på leiligheten var det første jeg gjorde å se til akvariene. I det som man kan kalle hovedakvariet var det kommet sykdom på fiskene (hvite prikker/forkjølelsesprikker) “Well isn’t that just the pickle on the giant crap sandwich that is my day?” De fleste fiskene var døde allerede, men jeg forsøkte febrilsk å redde de resterende som var igjen med både medisin, vannbytter og heving av temperatur, men i løpet av de neste dagene måtte jeg være vitne til at de bare ble verre og verre inntil de døde foran øynene mine.
De siste som var igjen var fisk jeg har hatt i mange år, og vanligvis ville blitt mange flere år; bla. en Gibbiceps (named Alge) som jeg har hatt siden ungdomsskolen og en haimalle som var nesten like gammel. Dette var altså venner av meg i lang tid, og jeg måtte sitte hjelpeløs å se dem dø!
Nå står to av akvariene helt tomme, og jeg er nesten fristet til å gi meg med hele greia, siden dette var et så sinnssykt hardt slag i trynet. Time will show…

Bildet ble tatt litt før jeg reiste, og jeg tror det er det nyeste jeg har av slik det så ut. Ingen av de eldste fiskene som ble omtalt er med her dessverre…

—————-
Now playing: Queens of the Stone Age Ft. Trent Reznor - Era Vulgaris
via FoxyTunes